Bolle i ovnen

"Juno" er skrevet av Jason Reitman og ble tilgjengelig på markedet i 2008. Filmen bruker opp 1 time og 31 minutter av livet ditt, men det er verdt det. "Juno" går under sjangeren komedie med skuespillere som Ellen Page i hovedrollen, Michael Cera, Jennifer Garner og Jason Bateman.

Ellen Page gjør en storartet skuespillerprestasjon i "Juno" som en selvironisk 16-åring som ved et uhell blir gravid. Juno står mellom det skjebnesvangre valget om å ta abort eller om å beholde barnet. Tenåringsjenta skjemmes ikke av hennes store mage og har til en hver anledning en litt småfrekk kommentar på lur. Juno får støtte gjennom prosessen av hennes stemor og far, mens barnets far derimot har andre ting i tankene; han jogger, spise "Tic Tac" og lever livet som en uskyldig guttunge. Gi Juno støtte? Det gjør ikke barnefaren i begynnelsen.

Jeg tror grunnen til at Juno ikke tar abort er etter hun støter på en venninne som demonstrerer mot abort på vei til legen. En liten pekepinn her er at man skal være obs på eventuelle konsekvenser man kan få av et ubeskyttet samleie. I Junos leting på den perfekte surrogat familie finner man ut at man kan bli lurt av fasaden; hennes utvalgte familie hadde ikke et så godt samhold som det hun ville ha det til i begynnelsen. Jeg liker filmen godt siden settingen er lett å kjenne seg igjen i; stemoren slik en stemor kan oppleves, en far som er tilbakelent, en "kjæreste" som er litt for umoden og en gravid jente med hormonene på topp.

Filmens handling er et aktuelt tema som filmskaperen får gjort til god underholdning. Ved å si at filmen egner seg best for tenåringer tror jeg at jeg treffer spikeren på hodet. Denne begrunnelsen gir jeg fordi jeg føler at man som tenåring mest sannsynlig er klar over konsekvenser av ting man gjør, hva slags rangering man har i vennegjengen og forhold til det motsatte kjønn. Filmen generelt har ikke et så høyt spenningsnivå, men er en lett blanding av komedie og drama. Jeg velger å gi ”Juno” terningkast 4.

Bildet er hentet fra www.flickr.com

"Footprints in the Sand"

"Footprints in the Sand"

Jeg liker sangen fordi den er rolig og den minner om at det alltid er lys i enden av tunellen. Uansett om det er en tro du har eller om du har en venn som kan hjelpe deg frem. En lignende historie står skrevet bakerst i konfirmant bibelen min hvor ideologien er at selv om du tror du er alene er det alltid en som er med deg og hjelper deg gjennom de tøffe tidene, hvis du bare har troen på det.

Teksten handler om en som er nær ved å gi opp men som får hjelp av en venn som hjelper denne personen videre. Det kan enten være snakk om fysisk støtte: "I'll carry you when you need a friend" men også om mental støtte: "You'll find my footprints in the sand" hvilket understreker at man kan gjøre mye ved bare å vise at man bryr seg. Sangen er rolig og trist hvilket understreker tapet av et håp. I teksten er det en som ikke klarer noe på egenhånd men som får hjelp fysisk eller mentalt. Personen som blir omtalt i sangen ser ikke den som hjelper til, men de skrittene de etterlater seg i sanden og den avstanden de har tilbakelagt sammen.

"I see my life flash across the sky" er en metafor som kanskje kan bety noe som at himmelen ikke består av stort annet enn luft hvor personen i sangen ser hvor lite livet til denne personen består av og hva denne personen har opplevd. Dette er en oppvekker til å gjøre noe med livet å komme seg videre.

Footprints in the Sand by Leona Lewis

You walked with me,

Footprints in the sand,

And helped me understand,

Where I'm going,

You walked with me,

When I was all alone,

With so much unknown,

Along the way,

Then I heard you say,

I promise you,

I'm always there,

When your heart is filled with sorrow,

And despair, I'll carry you

When you need a friend

You'll find my footprints in the sand.

I see my life flash across the sky,

So many times have I been so afraid.

And just when I, have thought I lost my way,

You gave me strength to carry on,

That's when I heard you say,

I promise you

I'm always there

When your heart is filled

With sorrow and despair

And, I'll carry you

When you need a friend

You'll find my footprints in the sand.

When I'm with you,

Well I know you've been there,

And I can feel you when you say,

I promise you (you)

I'm always there

When your heart is filled (when your heart)

With sadness and despair (and despair)

I'll carry you when you need a friend (need a friend)

You'll find my footprints in the sand. (I promise you)

Ohh. (I'm always there)

When your heart is full of

Sadness and despair, (and despair)

I'll carry you when you need a friend. (I'll carry you)

You'll find my footprints in the sand.

http://www.youtube.com/watch?v=d08X2lN669k

Bildet er hentet fra www.flickr.com

Kanskje ikke det aller fineste..

Jeg leste romanen "Det Aller Fineste" av Anna Bache-Wiig. Boken ble utgitt i 2003 og ble en kjempe suksess. Boken er lettlest og enkel å kjenne seg igjen i for unge lesere. Handlingen utspiller seg i 1980-årene i Bærum hvor hovedpersonen Marte er fortelleren. Språket i boken er enkelt, enten er du kul eller så er du "døll". For å klare å holde følge med den kule vennegjengen sin må hun gå i de freaka klærne og "grøfte" på Bertilåsen. Hennes beste venninner holder hjemme-alene fester hvor de drikker seg fulle og roter med de eldre guttene. Marte har det som plommen i egget før det rett etter sommerferien slår om. Venninnene hennes påstår at grunnen til at hun blir holdt utenfor er fordi hun har forandret seg. Ensomheten blir uutholdelig og mobbingen værre. Hennes tidligere venninner stryker navnet hennes fra "mine venner" sidene i Pusur dagbøkene deres, kaller henne S-barn på skolen og han hun er avstandsforelsket i virker ikke på noen måte interessert lenger.

Romanen er etter min mening ganske overdrevet da det er snakk om jenter i 8.klasse som røyker, drikker og roter. "Det Aller Fineste" passer til målgruppen 12-16 år mener jeg. Hvis man kunne tenke seg å lese en ordentlig fjortisbok anbefaler jeg sterkt å ta hånd om denne boken.

Bildet er hentet fra www.flickr.com

Fatt deg alltid i korthet, tid er en mangelvare!

Joda, nok en ny oppgave ble lagt ut på klassebloggen. "Skriv din egen mikronovelle" var oppgaven. Nye ting er alltid spennende å prøve ut! Jeg lot musa gli over pekeren, trykket og vips! Pekeren viste til en side hvor det var ett innlegg fra A-magasinet. Innlegget fanget oppmerksomheten min idet setningen med "Du trenger ikke mer enn 6" traff netthinnen. Her kommer June's mesterverk!

Han kom, hun kom, det gikk.

Mikronovelle er den ultimate sjangeren å skrive hvis en er doven og lat. Noe som faktisk angår de fleste av oss i perioder. En mikronovelle er til for å få stappet en hel hendelse inn i kun 6 ord. Historiene kan derfor være åpne for forkjellige tolkninger. Det du tenker og asossierer teksten med trenger ikke nødvendigvis være det samme som forfatteren av teksten har tenkt på.

Bildet er hentet fra www.flickr.com

"In a relationship with" norsk

Jeg tar plass i klasserommet, slår på pc'n, åpner et nytt dokument og venter spent på at oppgavene skal aktiveres på itslearning. I det dokumentet fyller skjermen kommer den skrekkblandende fryden ilende oppover langs ryggen; vil skrivetrangen bli for stor ved synet av oppgavene eller vil jeg bli lammet av skrivesperre?

Oppgavene slenges i tryne på meg, kraften av skuffelsen gir meg "wip lash" og engstelsen river. Hvordan skal jeg kunne klare å skrevet minimum 500 ord om DETTE?! Kun ett par setninger er det jeg har å bidra med. Hjernen jobber på høygir og hendene er så svette at jeg bommer på tastene. Klokka tikker tiden går og snart er det slutt på dagen vår.. Hvor finner jeg så de 500 ordene jeg må ha? Teksten fylles med bullsh** og få uker senere kan jeg lese "godkjent" vurdering: 3 på itslearning. Dette er ikke en god erfaring å gjøre seg med skriveoppgaver i norskfaget. Jeg innrømmer at jeg skriver av egne erfaringer jeg har gjort meg opp igjennom mitt relative korte liv.

Hva med denne settingen? Du åpner dokumentet i frykt for at du nok en gang vil være den siste som forlater klasserommet etter nok en dårlig besvart oppgave. Istedet ser du stjerneskudd, det blir bedt sammen til fest inne i deg, du er så glad for du vet akkurat hva du kan skrive om og du får ikke startet tidlig nok. Du er så på hugget at du nesten er villig til å spørre læreren om å få ekstra tid til oppgaven slik at du får satt ned alt du har å komme.

Disse to senariene er vidt forkjellige da du kan gå fra å være i den dypeste fortvilelse til å sveve høyt i skyene. Jeg personlig er vel mer midt i mellom og håper på å til en hver tid kunne knytte opp interesser og kunnskap til et hvert tema. Jeg vil ikke befinne meg selv i en verden med "enten eller" men heller "både og".

Bildet er hentet fra www.flickr.com

En gang må være den første

Shallabais! :D

Ja, da var altså en blogg opprettet! Disse blogginnleggene vil være skolerelaterte og innen norskfaget. Det vil komme flere innlegg senere som du kan følge med på! ;P