Bolle i ovnen

"Juno" er skrevet av Jason Reitman og ble tilgjengelig på markedet i 2008. Filmen bruker opp 1 time og 31 minutter av livet ditt, men det er verdt det. "Juno" går under sjangeren komedie med skuespillere som Ellen Page i hovedrollen, Michael Cera, Jennifer Garner og Jason Bateman.

Ellen Page gjør en storartet skuespillerprestasjon i "Juno" som en selvironisk 16-åring som ved et uhell blir gravid. Juno står mellom det skjebnesvangre valget om å ta abort eller om å beholde barnet. Tenåringsjenta skjemmes ikke av hennes store mage og har til en hver anledning en litt småfrekk kommentar på lur. Juno får støtte gjennom prosessen av hennes stemor og far, mens barnets far derimot har andre ting i tankene; han jogger, spise "Tic Tac" og lever livet som en uskyldig guttunge. Gi Juno støtte? Det gjør ikke barnefaren i begynnelsen.

Jeg tror grunnen til at Juno ikke tar abort er etter hun støter på en venninne som demonstrerer mot abort på vei til legen. En liten pekepinn her er at man skal være obs på eventuelle konsekvenser man kan få av et ubeskyttet samleie. I Junos leting på den perfekte surrogat familie finner man ut at man kan bli lurt av fasaden; hennes utvalgte familie hadde ikke et så godt samhold som det hun ville ha det til i begynnelsen. Jeg liker filmen godt siden settingen er lett å kjenne seg igjen i; stemoren slik en stemor kan oppleves, en far som er tilbakelent, en "kjæreste" som er litt for umoden og en gravid jente med hormonene på topp.

Filmens handling er et aktuelt tema som filmskaperen får gjort til god underholdning. Ved å si at filmen egner seg best for tenåringer tror jeg at jeg treffer spikeren på hodet. Denne begrunnelsen gir jeg fordi jeg føler at man som tenåring mest sannsynlig er klar over konsekvenser av ting man gjør, hva slags rangering man har i vennegjengen og forhold til det motsatte kjønn. Filmen generelt har ikke et så høyt spenningsnivå, men er en lett blanding av komedie og drama. Jeg velger å gi ”Juno” terningkast 4.

Bildet er hentet fra www.flickr.com