"In a relationship with" norsk

Jeg tar plass i klasserommet, slår på pc'n, åpner et nytt dokument og venter spent på at oppgavene skal aktiveres på itslearning. I det dokumentet fyller skjermen kommer den skrekkblandende fryden ilende oppover langs ryggen; vil skrivetrangen bli for stor ved synet av oppgavene eller vil jeg bli lammet av skrivesperre?

Oppgavene slenges i tryne på meg, kraften av skuffelsen gir meg "wip lash" og engstelsen river. Hvordan skal jeg kunne klare å skrevet minimum 500 ord om DETTE?! Kun ett par setninger er det jeg har å bidra med. Hjernen jobber på høygir og hendene er så svette at jeg bommer på tastene. Klokka tikker tiden går og snart er det slutt på dagen vår.. Hvor finner jeg så de 500 ordene jeg må ha? Teksten fylles med bullsh** og få uker senere kan jeg lese "godkjent" vurdering: 3 på itslearning. Dette er ikke en god erfaring å gjøre seg med skriveoppgaver i norskfaget. Jeg innrømmer at jeg skriver av egne erfaringer jeg har gjort meg opp igjennom mitt relative korte liv.

Hva med denne settingen? Du åpner dokumentet i frykt for at du nok en gang vil være den siste som forlater klasserommet etter nok en dårlig besvart oppgave. Istedet ser du stjerneskudd, det blir bedt sammen til fest inne i deg, du er så glad for du vet akkurat hva du kan skrive om og du får ikke startet tidlig nok. Du er så på hugget at du nesten er villig til å spørre læreren om å få ekstra tid til oppgaven slik at du får satt ned alt du har å komme.

Disse to senariene er vidt forkjellige da du kan gå fra å være i den dypeste fortvilelse til å sveve høyt i skyene. Jeg personlig er vel mer midt i mellom og håper på å til en hver tid kunne knytte opp interesser og kunnskap til et hvert tema. Jeg vil ikke befinne meg selv i en verden med "enten eller" men heller "både og".

Bildet er hentet fra www.flickr.com