
Ja, overskriften sier vel litt om hva jeg mener om denne bloggleksen. Denne ukes blogglekse var å sammenligne ”Tyven Tyven” av Dum Dum Boys og ”Jeg er redd” av Jokke og Valentinerne.
”Tyven Tyven” av Dum Dum Boys har en melodi som kan virke deprimerende og trist. Det synges om å miste noe man verdsetter høyt. I sangen blir det brukt språklige virkemiddel slik som personifisering; ” tyven tyven tok det han fant alt har vi gjemt blir aldri glemt”. Den som får de menneskelige egenskapene blir brukt som et symbol og er ingen ringere enn mannen med ljåen (døden). Ved å gå dypere inn i sangtekstens oppbygning kan man se at verset har en form for boklyrikk som er enklere å lese opp enn å fremføre musikalsk. Setningene er korte med komprimert stoff og med gjentagelse i refrenget som er ”tyven tyven”. Det er heller ikke noe tegn til noe slags form for rim i noen av verselinjene. Sangen i sin helhet gir meg en følelse av at temaet er tapt kjærlighet. Hver av strofene består av 4 verselinjer og språket er gammelnorsk hvilket er en kontrast av all banningen i den neste sangen.
”Jeg er redd” av Jokke og Valentinerne har en tekst som er basert på Jokke sitt liv. Han hadde en god barndom men kom ut på kjøret da han ble eldre. Hver av strofene er som delt i to, positiv og negativ energi møtes i et sammenstøt, noe som bare understreker hvor mange tanker og fortvilelse Jokke kan ha opplevd. Han sier i sangen at han er på et ukjent sted og lengter hjem. Jeg tror dette ikke er skrevet i overført betydning men at han ønsket seg bort fra gata og hjem til trygge omgivelser. Versene har en jevn rytme og både refrenget og bridgen har enderim, noe ikke ”Tyven Tyven” har. Margen på hver av strofene er ikke høyrestilt og setningene er i motsetning til den andre sangen svært lange. Dessuten er rim mønsteret i de forkjellige strofene forskjellig.
Bildet er hentet fra www.flickr.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar